Nei, min kjære Kristine, jeg har ikke sett Bruno....

Det var vanskelig å finne noe å skrive i dag… Så jeg tror vi begynner lett, også når jeg har funnet ut hvordan dette skal begynne så kan vi bevege oss over i mer alvorlige/ andre/ gøyere/ supernatural-relaterte ting…. Jepp, det høres ut som en plan!

I dag var spansklæreren vår syk, så Kristine og Erik brukte hele timen (Eller begge timene egentlig) til å se hvem som kunne spille høyest musikk… Samtidig… Det var veldig irriterende og egentlig ganske morsomt…

I friminuttet gikk jeg over til tysken og der lærte Hilde Gunn meg å si ”Ich habe sourcrauts in meine lauderhausen!” Eller noe sånn… det betyr ”Jeg har surkål i mine lærbukser!”… To minutter senere når Birgitte kom tilbake til tysk rommet spurte jeg om hun kunne lære meg noe gøy… Også sier hun nøyaktig den samme setningen….

Så hadde vi norsk…og det var vel egentlig helt greit... Vi hadde noen foredrag… Han ene gikk så mye fram og tilbake at det så ut som om han skulle begynne å jogge…. I Arkitekturen så vi en film…. Så dro jeg hjem og tok et bad… Og nå sitter jeg her å skriver… Alt i alt en grei dag…

Nå er jeg såpass godt i gang at resten av skrivingen skulle gå supert!

Hanne, veldig lei meg for at jeg gjorde deg deprimert… men jeg var ganske deprimert og ganske lei og trøtt når jeg skrev det… Jeg trengte liksom bare å få ut alt sammen på en sund måte… (Psykologen min hadde vært stolt av meg!)

Og jeg vet at dere sier at dere liker det jeg skriver… men det er ganske rart, for når jeg skriver noe (eller nesten alltid) så ligger jeg en god del av meg selv inni der… Jeg tar en bit av min fantasi (Det rimte, helvete!!!!) og putter den sammen med ideer! Jeg fundere lenge på hvilke ord jeg skal bruke og hvordan folkene jeg skriver om er, virkelig ER, som om de var ekte… Jeg ligger en del av sjelen min i det… Selv om jeg vet at det ikke er perfekt….

Det er bare at når jeg har gjort det, så kan dere kanskje forstå hvorfor ’Det var bra, Amalie. Du er flink.’ Eller ”weeee-wooooo” kanskje ikke var helt det jeg ville høre???

Hanne, hvis du faktisk sender historien min til læreren din… Kan du spørre om å få ordentlig feedback da????

Jeg skal klare å legge meg til ni i dag! Jeg skal!

Jeg leste den historien og den var ganske skjønn… De fikk liksom fanget karakteren og jeg lo veldig gjennom hele penge delen….Men jeg var ikke fylt opp av is…mer av Wasa knekkebrød og bråket til Erik og Kristine…

”Alle tviler på noe på et eller annet tidspunkt, men for å kunne tvile må man ha en viss tro på forhånd... Litt tro er bedre enn ingen tro, for selv den minste dråpe av tro bringer håp.” - Dette var mest sannsynligvis det skjønneste noen har sakt til meg på lenge….

”Ja, jeg vet at jeg fucker opp hele vår lille uskrevne regel nå, men det får så være. ” – Skrev jeg dette??? Det føles som noe jeg kunne skrevet... Jeg lette gjennom gamle blogg innlegg etter hvem som skrev det… men jeg fant ikke ut hvem som skrev det… Det så ut som om du siterte noen… Nå må du i alle fall forklare meg hva denne uskrevne regelen er….Jeg tror jeg har en inkling…

Da har jeg skrevet litt over en side og klokken er bare halv åtte…Det kan være at jeg faktisk klarer å sove til ni….wooow…. Is + sjokolade + to mattestykker = ? – Enkelt, du kan få en av to svar…En hyper Hanne og ingen mattestykker…Eller, et helvetes stort sammensurium(jeg liker det ordet) av galskap…. Jeg fikk lyst på is…

Kristine, jeg er fullstendig enig med i at det er et awesomt dikt!!! Jeg fant fire måneder gammel sjokolade…. Den var god…

http://www.youtube.com/watch?v=HP5vTXUutMY&feature=related – Skjønne, triste sang…

http://www.fanfiction.net/s/4048284/2/Cause_and_Effect - Jeg tenkte dere ville lese denne…men så kom jeg på at Kristine vet ikke hvem det er og Hanne leser ikke Mpreg…..Men, men nå er nå linken der….

Hva i helvete er Wuthering hights????

Hvorfor er det at alle jeg kjenner skal gå på skolen til Hanne neste år??? Nei men bare sånn helt hypotetisk, hvis vi tar vekk Hanne, (og hennes veldig senile mattelærer) hva har den skolen som er så jæklig bra??? Jeg er faktisk veldig nysgjerrig….

Kristine, hvis du har møtt opp i alle timene dine, men så ikke gjort noe, så tror jeg ikke de kan stryke deg…. For du har liksom vært der…. Om du kan ende opp med karakteren to?? Ja! Stryk? Nei, tror ikke det!

Kristine, jeg kan ta et bilde av meg. Også sier vi at det er et bilde av en voksen, og du har jo hundrevis av bilder av Hanne, så du kan bare si at hun er et barn….Og hvis det er noe du (eller i alle fall Hanne har) så er det bilder av deg! Oppgave løst!

Hvorfor skrev du om planen deres her!!! Nå kan de si at jeg var med på det!!! Jeg vil ikke i fengseeeeel!!!!

Dette er en begynnelse på noe jeg skriver… men jeg blir jo aldri ferdig:
”Can you hear that?” You whispered, like whatever you had heard would disappear if you couldn’t listen to it anymore. “The neighbour yelling?” I answered in my normal voice.
You looked at me a little offended “Huuusshh…nooo…that noise!”