“I may not have gone where I intended to go, but I think I have ended up where I needed to be.”

-Erhem, clears troath- Sooooooo....Long time no talk?
Så dette er mitt forsøk på å nå skulle prøve å overbevise oss alle om å fortsette med dette.
Jeg er klar over at det har vært sånn ca to år siden vi skrev her seriøst. Ja jeg er klar over at vi ikke er de samme menneskene, og ja det føles som hundre år siden vi alle sammen satt og spiste pizza på Peppes. (litt gratis reklame der jaha, jeg forventer et par tusen kroner inn på min konto :P ) Jeg vet at veldig mye har endret seg.

Men poenget er at nå mer enn noen sinne så føler jeg at om ikke dere, men i alle fall jeg, har veldig lyst til å fortsette med dette. Meg og Kristine har akkurat sittet her i en og en halv time og ledd oss skakk (tre ord med dobbel konsonant etter hverandre, ooohhh) av hva vi skrev før. Ikke alt var bad. Og ikke alt er bad. Dette er en del av min fortid jeg virkelig likte, og jeg har lyst til å fortsette, make it new, make it the present :)

Jeg husker fremdeles en samtale jeg hadde med noen *Hanne* et par år tilbake:
 "Kommer vi alltid til å gjøre dette? Kan vi ikke fortsette å skrive her forever?"
"Jeg tror vi alltid kommer til å ha bloggen, noen ganger kommer vi bare til å skrive mindre enn andre."
"Bra, for jeg har lyst til å kunne lese om hva dere gjør, selv om vi bor på hver vår side av jorden."
(Shhhhh no hate jeg kan ikke huske ordrett hva folk sa til meg for to år siden, det var ment å være inspirerende..)

Masse har endret seg. Jeg har blonde hår tupper. Flere folk kaller meg Chrissie mer enn Christine. Jeg bruker syke mengder av mine penger på klær (oj nei sorry det er ikke akkurat nytt..).. Ser nye tvserier, går på universitet... woow... sort of heavy... Trodde aldri jeg skulle komme så langt i livet. Jeg var fremdeles litt overbevist om at jeg kom til å jobbe på mix resten av livet.

Poenget er jeg tror vi er på randen av å dra forskjellige plasser. Få liv som ikke inneholder hverandre så mye. Og om vi ikke er forsiktig, så er vi ikke venner lenger om ti år. Og det er jeg ikke helt villig til å leve med. Så kan vi starte dette opp igjen? Please?

Om ingenting annet enn får å ha en slag dokumentasjon av ting vi ellers kommer til å glemme? Som batman på rulleskøyter, han creepy fyren med det crazy håret, den assassins creed fanfiction jeg måtte lese, Iselin sine skjønne bilder og det faktumet av jeg liker ordet pjåte. Jeg har veldig lyst til å fortelle dere om her, om England, mine nye venner som lager te til meg og som liker å løpe hele veien hjem for de ikke har penger til togbilletter. Vær så snill? Jeg vet jeg kan ringe men det kunne jeg to år tilbake og, forskjellen er at det koster litt mer nå. Og dette er sånn en fantatisk måte å huske våre små randome tanker. Som Kristine så fint sa det "Dette er jo gullkorn!"

Så for å begynne vår fine tradisjon igjen har jeg lyst til minne oss på hvordan vi startet. En itslearning gruppe. Jupp, I hope we all can remember that loveliness, selv om vi ikke kan logge inn å se den.

Så that only leaves you. Please don't let me down. (og ja, jeg skal guilttrippe dere.)

Jeg har glemt hvor lang tid det tar å finne bilder..... :P